Eidsiva bredbånd ønsker nasjonal fiberdugnad

- Vi frykter et digitalt klasseskille mellom by og land i Norge, med mindre rammebetingelsene fra stat, fylke og kommuner ikke bedres raskt, sier direktør i Eidsiva bredbånd Trond Skjellerud.

- Vi frykter et digitalt klasseskille mellom by og land i Norge, med mindre rammebetingelsene fra stat, fylke og kommuner ikke bedres raskt. I tillegg må utbyggingsaktører jobbe smartere sammen for å sikre utbredelse av høyhastighetsbredbånd i hele landet, ikke bare i byene, sier administrerende direktør i Eidsiva bredbånd Trond Skjellerud.

Tirsdag 2. mai under det nyopprettede bransjearrangementet Carrier Roundtable i Oslo pekte Skjellerud på en stadig større digital avstand mellom by og land i Norge.

- Høyhastighets bredbåndsdekning er kritisk for både private og næringsliv, og for å skape grunnlag for ny virksomhet og utvikling. På landsbasis skyter salget av høyhastighetsbredbånd til værs, men først og fremst i bynære strøk der tilbudet ofte allerede er etablert. I grisgrendte områder, som det er mange av i Hedmark og Oppland, går utbredelsen saktere. Årsaken er at kostnadene til utbygging er høy, interesserte aktører er færre og at offentlige virkemidler virker for sakte, sier Skjellerud.

Carrier Roundtable arrangeres av Easy Fibre, en samarbeidsorganisasjon mellom fibereiere i Norden.

- De regionale fibernettene i Norge er i sum det største fibernettet i Norge og utgjør vår digitale stamveg. Et samarbeid mellom de regionale fibernetteierne vil svare opp regjeringens ambisjon om et alternativt stamnett. Easy Fibre-nettverket er i denne sammenhengen en god modell for utnyttelse av fiberkapasitet mellom fiberaktører, sier Skjellerud.

Norge i tet globalt
Norge er i global sammenheng helt i tet i å utnytte digital teknologi. Dette fremmer konkurransedyktighet innen næringsliv og utdanning, men dette forutsetter en ambisiøs tilnærming til å sikre god fiberinfrastruktur i hele landet. Innen 2025 har EU forpliktet seg til 100 prosent høyhastighetsdekning.  I Norge er ambisjonen lavere.

- Hedmark og Oppland er grisgrendt og er de fylkene i Norge med lavest andel innbyggere som bor i tettbebygde strøk. Tilgang til høyhastighets bredbånd er en forutsetning for næringsliv og privatpersoner, men nytten og viktigheten av en godt utbygget fiberinfrastruktur vil være større i for eksempel Innlandet enn i andre mer tettbebygde områder av Norge, sier Skjellerud.

Smartere samarbeid mellom utbyggere
- Fiberutbyggere må i større grad utfordre sine forretningsmodeller og i større grad legge til rette for dugnadsprosjekter hvor private initiativtakere gjennom egeninnsats sikrer lønnsomme fiberprosjekter. I Eidsiva bredbånd kaller vi dette dugnadsfiber. Skal vi lykkes med et fullgodt tilbud i hele landet må lokale initiativtakere, stat, fylke, kommune og andre bredbåndsaktører samarbeide bedre innenfor gjeldende regelverk, sier Skjellerud.

- Vi ønsker stat, fylker kommuner og andre utbyggere velkommen til fiberdugnad for å sikre god dekning i både by og bygd. For å få dette til trenger utbyggere bedre støtteordninger fra myndighetene. Samtidig bør utbyggingsaktørene være villige til å bygge helhetlig sammen i grisgrendte områder, sier Skjellerud.

Innlandskommuner viser vei
Ringsaker, Hamar, Tynset og Elverum er blant kommunene på Innlandet som allerede har besluttet øremerkede støtteordninger som sikrer raskere saksbehandling og finansiell støtte til alle dugnadsfiberprosjekter uavhengig av leverandør. Samtidig har Hedmark fylkeskommune øremerket 30 millioner de neste tre årene til støttemidler dugnadsbasert fiberutbygging. 

- Dette har åpnet for at stadig flere i Hedmark og Oppland får tilbud om høyhastighets bredbånd. Det er en god modell for å sikre full dekning i hele Norge, sier Skjellerud.