41 jenter tok over Trehørningen for en dag
Hva skjer når 41 ungdomsskolejenter får styre søppelgrabben, teste mikrokontrollere og komme tett på hverdagen i energibransjen? På Trehørningen energisentral fikk jentene prøve teknologi i praksis, og fikk kanskje øynene opp for noen nye muligheter.
Av Cathrine Lie
Publisert: 11.11.2026
Søppelgrabben styres vanligvis av ansatte i Eidsiva Bioenergi fra kontrollrommet for å holde energiproduksjonen i gang. Denne dagen var det ungdomsskolejentene som fikk spakene mellom hendene.
Gjennom Jenter og teknologi fikk de utforske Trehørningen fra flere sider. De fikk bli med på omvisning i anlegget, prøve å kjøre søppelgrabben, teste mikrokontrollere og konkurrere om hvem som klarte å sortere avfall raskest og riktigst.
Dagen handlet om å få prøve seg på teknologi, og om å vise hvilke muligheter som finnes.
Teknologi må oppleves
På kontrollrommet fikk alle jentene prøve å styre grabben som håndterer avfallet i bunkeren. Andre steder på anlegget fikk de se nærmere på prosessene som gjør avfall om til energi, mens mikrokontrollere og en sorteringskonkurranse satte både teknologiforståelse og kunnskap på prøve.
I sorteringskonkurransen fikk jentene 20 gjenstander foran seg. Bare tre av dem skulle faktisk i restavfallet. Oppgaven var å finne de riktige, og gjøre det raskest mulig.
Slik ble mye av det som ellers kan høres ganske teknisk ut, gjort konkret: Her kunne jentene prøve, utforske og finne ut av ting selv.
Kan én dag påvirke et fremtidig yrkesvalg?
Det er noe av tanken bak Jenter og teknologi. Når ungdommer etter hvert skal velge utdanning, er det lettere å se for seg muligheter man faktisk har fått møte. Derfor fikk jentene også snakke om utdanning, yrkesvalg, ambisjoner og forbilder. Flere kvinner i Eidsiva Bioenergi fortalte om sine egne veier inn i arbeidslivet og jobbene de har i dag.
En av dem var Mie Isabel Engebakken, som er lærling i Eidsiva Bioenergi. På kontrollrommet fortalte hun om sitt eget yrkesvalg og hvordan det er å være lærling på Trehørningen.
Eneste jente
– Jeg er eneste jente, men jeg tenker egentlig ikke så mye over det i hverdagen. Jeg trives veldig godt og håper flere jenter tør å velge litt utradisjonelt. Det er ikke så skummelt som man kanskje tror, sier Mie.
Så var det jentenes tur til å overta spakene og prøve den store grabben som håndterer avfallet i bunkeren.
– Det var gøy å se hvor engasjerte de ble da de fikk prøve grabben. De var nysgjerrige, stilte mange spørsmål og hadde veldig lyst til å prøve selv, sier Mie.
Det ga jentene muligheten til å møte noen som selv ganske nylig sto foran mange av de samme valgene de snart skal ta.
Å tørre å ta plass
Kamilla Marie Solberg, rådgiver ytre miljø i Eidsiva Bioenergi, fortalte om sin vei inn i teknologifagene. Da hun studerte elektroingeniør ved NTNU, var hun én av bare to jenter i en klasse på rundt 60. Hun fortalte jentene at hun noen ganger har kjent på at hun måtte bevise litt ekstra, men også at erfaringene har lært henne hvor viktig det er å tørre å prøve og ta plass.
– Ved å stille opp, prøve på nye ting og utfordre seg selv, vil man etterhvert få mange muligheter. Ikke la være bare fordi du er jente eller fordi ingen spør deg først, sier Kamilla.
Flere muligheter enn man kanskje tror
En arbeidsdag i energibransjen kan bety langt mer enn én bestemt type jobb. På Trehørningen fikk jentene møte mennesker med ulike utdanninger og arbeidsoppgaver, og se hvordan teknologi, praktiske fag og energi henger sammen.
Ida Brenna, rådgiver ytre miljø og bærekraft i Eidsiva Bioeenergi, fortalte om en karriere som har gått fra analytisk organisk kjemi ved Universitetet i Oslo, via blant annet arbeid som ingeniør og laboratoriesjef, til jobben i Eidsiva Bioenergi.
Marit Storvik fortalte om sin vei fra studier ved NTNU, via lederjobb innen subseateknologi, teknologiledelse og til jobben som administrerende direktør i Eidsiva Bioenergi. Budskapet hennes til jentene var tydelig:
– Tør å skille deg ut. Tør å tenke annerledes. Det gir muligheter. Teknologi handler ikke bare om datamaskiner og programmering. Det handler om å løse problemer, og dere kan være med på å løse noen av de store samfunnsutfordringene vi står overfor, sier Marit Storvik.
Hva skal jeg jobbe med?
Mot slutten av dagen ble jentene selv utfordret til å tenke framover: Hvor ser de seg selv om ti år? Hvem inspirerer dem? Og hva kunne de tenke seg å jobbe med?
Kanskje førte dagen til at noen fikk øynene opp for en utdanning de ikke hadde vurdert før. Kanskje gjorde den teknologi litt mindre fremmed. Og kanskje kommer noen av jentene tilbake til Trehørningen en dag. Ikke på besøk, men på jobb.