Et lokalsamfunn i vekst:
Vindkraftbygda Søre Osen
I hjertet av Søre Osen står samfunnshuset som et naturlig samlingspunkt for aktiviteter og fellesskap. Her arrangeres alt fra den årlige påskequizen og bygdefest til møter i det lokale historielaget og folkesamlinger. Gjennom flere tiår har frivillighet vært ryggraden til bygdas sosiale liv, men de siste årene har handlingsrommet blitt utvidet.
Av Nina Furseth
Publisert: 16.03.2026
- Det har nesten vært som en ny verden å drive frivillig i Søre Osen etter at Raskiftetfondet kom på plass. Hvis noen hadde sagt til meg for noen år siden at vi kunne få flere millioner kroner til konkrete prosjekter, hadde jeg ikke trodd på det, forteller Helge Haugen.
Fondet ble etablert i forbindelse med utbyggingen av Raskiftet vindkraftverk, og har et klart juridisk forankret formål. Midlene er øremerket tiltak som bidrar til økt trivsel, bosettings- og besøksattraktivitet i Osensjø-området. Støtten har bidratt til realisering av flere lokale tiltak.
Slik har fondet styrket lokalsamfunnet:
- Oppgradering av samfunnshus: Nye dører og vinduer, ventilasjon og moderne kjøkkenløsninger som gir rom for flere og mer komfortable møter og arrangementer.
- Asfaltert parkeringsplass: Et lenge etterlengtet løft på rundt 1,6 millioner kroner har gjort området mer tilgjengelig og skapt større rom for aktivitet.
- Utstyr og maskiner til idrett og friluft: Ny løypemaskin og sporutstyr sørger for preparerte skiløyper på i underkant av 100 kilometer. Et tilbud både fastboende og hyttefolket verdsetter.
- Oppgradering og vedlikehold: Oppgradering av skytterbane, kirketak og bryggeanlegg har blitt muliggjort gjennom fondet.
- Fra 2018 til 2025 har vi fått rundt 17 millioner kroner gjennom fondet og realisert tiltak vi aldri hadde fått til ellers, sier Haugen.
Fellesskap og aktivitet
Oppgradering av fasiliteter i bygda har ført til mer aktivitet og større trivsel, noe som igjen har styrket fellesskapsfølelsen.
- Det er en veldig sammensveiset gjeng som bor her. Butikken blir som en naturlig møteplass og folk stiller opp når det trengs, sier Ola Hagebakken.
Aktiviteten på vindkraftverket har også skapt rom for lokal næringsutvikling og arbeidsplasser. Arbeidet med snørydding og vedlikehold har bidratt til lokal sysselsetting og oppdrag for lokale aktører.
- Vi har fakturert for snørydding og vedlikehold gjennom hele prosessen, fra oppstart av utbyggingen på Raskiftet til i dag. Det har hatt stor betydning, forteller Hagebakken.
Livet i Søre Osen
For noen har endringene vært en tilvenningsprosess, hvor natur og tradisjon møter utvikling for fremtidens behov.
- Vindmøllene på Raskiftet står der, men utsikten og opplevelsen av de rolige ubrutte skoglinjene over Halvorsberget er ikke lenger slik vi opplevde dem og satte stor pris på. Vi må leve med det, men av hensyn til kommende generasjoner må vi som samfunn i mye sterkere grad begrense forbruk av natur slik det planlegges i dag, sier Øivind Larsen, som har bodd i bygda i mange år.
Flere deler opplevelsen av at landskapet har endret karakter, men også ønsket om å finne en vei videre.
- Å flytte til en plass for å bo nærmere vakker natur og ro, og nærområdet blir omgjort til kraftverk med støy og ødelagt natur så går det hardt inn på en. Vi får ikke gjort noe med det, men vi må prøve å fokusere på det positive, forteller Gry Schjøll Hansen.
Selv om det er delte meninger i bygda, er det også tydelige tegn til vekst. Flere unge familier har etablert seg den siste tiden, og fondets midler legger til rette for videre aktivitet og investeringer.
- Det er ikke småtteri som skjer her lenger. Det gir handlingsrom vi ikke hadde før, legger Haugen til.
Om raskiftetfondet
Raskiftetfondet ble etablert som en del av konsesjonsvilkårene for Raskiftet vindkraftverk og tilføres midler årlig over en 25-årsperiode.
Fondets formål er å finansiere avbøtende og utviklende tiltak i Osensjø-området, herunder:
- Tilrettelegging av infrastruktur
- Fysiske investeringer i bygg og anlegg
- Markedsføring og profilering av området
- Spleiselag for større infrastrukturprosjekter
Midlene kan ikke brukes til å dekke gjeld og tildeles konkrete prosjekter i tråd med vedtektene.