Varm beredskap i en kaldere verden
Når strømmen går midt i en kald vinterperiode, blir energiberedskap konkret. Eldreomsorg, sykehus, næringsliv og husholdninger er avhengige av at energisystemet tåler både uvær, tekniske feil og et mer urolig geopolitisk bakteppe. Norge, og Innlandet, har en løsning vi bruker for lite i beredskapsarbeidet: fjernvarme.
Av Marit Storvik
Publisert: 16.02.2026
Fjernvarme er definert som kritisk infrastruktur gjennom kraftberedskapsforskriften. Det betyr at infrastrukturen under bakken er en del av samfunnets beredskap. Utfordringen er at vi ikke utnytter fjernvarme godt nok i energipolitikken.
Fjernvarme styrker beredskapen og frigjør strøm
Trusselbildet er skjerpet, både fysisk, digitalt og geopolitisk. Forsvarets forskningsinstitutt peker på at energisektoren trenger sterkere sikringstiltak, bedre reparasjonsberedskap og større evne til å håndtere samtidige hendelser.
Et helelektrisk oppvarmingssystem gjør oss mer sårbare. Når husholdninger, næringsliv og kritiske samfunnsfunksjoner er avhengige av strøm til oppvarming, øker belastningen på et allerede presset energisystem, særlig i kuldeperioder.
Her har fjernvarme klare fortrinn: Infrastruktur under bakken, lokal produksjon og mindre eksponering for vær og fysiske skader. Da uværet Amy rammet Østlandet med strømbrudd, fortsatte fjernvarmeleveransene fra Eidsivas 16 lokale energisentraler som normalt. Lokal produksjon og beredskapsløsninger sikret stabil varme til innbyggere og viktige samfunnsfunksjoner, selv når kraftforsyningen sviktet.
Fleksibilitet og motstandskraft må på plass
NTNU og SINTEF peker på behovet for et mer fleksibelt og robust energisystem. Fjernvarme er en del av løsningen. Den kan produseres med bioenergi, overskuddsvarme og andre kilder som reduserer belastningen på strømnettet.
Innlandet er landets største skogfylke. Det gir et unikt utgangspunkt for lokal energiproduksjon basert på skogsflis og bioolje, energikilder som kan lagres lokalt og brukes over tid. I en beredskapssituasjon gir det en annen trygghet enn et system som utelukkende baserer seg på elektrisk oppvarming.
Gevinstene er tydelige:
Varmeberedskap: Bygg og samfunnsfunksjoner kan holdes varme også når kraftsystemet er under press, og over lang tid med råvarer som skaffes og lagres lokalt.
Avlastning av kraftnettet: I kuldeperioder og energikriser kan fjernvarme frigjøre store mengder strøm til sykehus, beredskapstjenester, næringsliv og annen kritisk infrastruktur.
Det handler ikke om enten strøm eller fjernvarme, men om å bygge et energisystem med flere bein å stå på.
Enkle grep kan gi rask effekt
Fjernvarme leverer allerede trygg og stabil varme til byer og tettsteder over hele landet. Det er en løsning vi har nå, ikke teknologi som først er klar om ti år. Skal vi styrke energiberedskapen raskt, må fjernvarme få en tydeligere plass i regional og nasjonal politikk.
Tre grep kan gi rask effekt:
1. Prioriter bygging av fjernvarme. Når elektrifisering og ny industri presser kapasiteten, kan fjernvarme raskt avlaste strømnettet og styrke fleksibilitet og beredskap i energisystemet. Her kan politikerne styrke investeringer og virkemidler, spesielt i områder med høyt effektbehov.
2. Styrk varmeberedskapen og reduser sårbarheten ved strømutfall. I dag trenger fjernvarmen i Innlandet svært begrenset mengde strøm for å levere høy effekt, også på kalde dager. Med relativt enkle investeringer, som små, lokale nødstrømsaggregater, kan risikoen ved strømutfall reduseres og leveransesikkerheten styrkes betydelig. En helhetlig beredskapsplan som inkluderer fjernvarme, vil styrke energiberedskapen.
3. Husk fjernvarmen i energipolitiske beslutninger. Når et presset energisystem og høye strømpriser leder til politisk handlekraft, må fjernvarme være en del av løsningen.
I en kaldere og mer urolig tid trenger vi et energisystem i bedre samspill
Fjernvarme kan bli en strategisk styrke for Innlandet, og for Norge. Det krever politisk vilje, men gir høy gevinst. Løfter vi fjernvarmen, løfter vi også beredskapen. Det er god politikk – og god beredskap.