Slik styrker fjernvarmen beredskap og verdiskaping i Kongsvinger
Det er ikke bare vannet i Glomma som renner gjennom Kongsvinger. Under bakken sirkulerer til enhver tid 660 000 liter varmt vann. Et usynlig, men helt avgjørende system som gir bygninger varme, styrker beredskapen og skaper lokale ringvirkninger i Kongsvinger.
Av Cathrine Lie
Publisert: 21.05.2026
Fjernvarmen går usynlig under byen, men effekten merkes hver dag. Den sikrer stabil varme til blant annet sykehuset, Kongsvinger festning og Statistisk sentralbyrå, og holder banen på Gjemselund stadion spillbar også på kalde vinterdager. Samtidig bidrar fjernvarmen til økt beredskap i kommunen, og til aktivitet og verdiskaping lokalt.
En viktig del av beredskapen
– Fjernvarme er en viktig del av energistrategien vår. Den sikrer stabil oppvarming og gjør at kritiske samfunnsfunksjoner kan holdes i drift, også når kraftsystemet er under press, sier Elin Såheim Bjørkli, ordfører i Kongsvinger kommune.
Anlegget er robust og fleksibelt, og kan levere varme også under krevende situasjoner.
– Vi kan drifte og levere fjernvarme selv ved langvarige strømbrudd, og vi kan benytte fire forskjellige energikilder. Dette gjør oss i stor grad uavhengige av strøm, forklarer driftsleder ved Eidsiva Bioenergi sitt anlegg i Kongsvinger, Ove Heimnes.
Dette gir en ekstra trygghet for innbyggere og viktige institusjoner i byen, både når hverdagen går som normalt og når samfunnet blir satt på prøve.
Fjernvarmen gir verdier tilbake til lokalsamfunnet
Fjernvarmen skaper mer enn bare varme, den skaper også aktivitet og verdier lokalt.
I 2025 gikk 360 000 kroner av Eidsivas overskudd tilbake til Kongsvinger kommune. I tillegg støtter Eidsiva rundt 20 lokale idrettslag i regionen, som bidrar til aktivitet og fellesskap for rundt 2500 lokale barn og unge.
– Dette er et godt eksempel på hvordan vi kan skape verdi lokalt. Avfall blir en ressurs som kommer hele samfunnet til gode, sier Såheim Bjørkli.
Mer enn varme
– Det vi produserer her gir mer enn varme. Fjernvarme gir trygghet når det virkelig gjelder, og den skaper lokale ringvirkninger hver eneste dag, sier Heimnes.
Fra avfall til varme
Fjernvarmen i Kongsvinger produseres av gjenbrukte ressurser. Varmesentralen bruker rivningsvirke og returtre for å produsere varme. Materialene leveres inn av innbyggerne til lokale gjenvinningsstasjoner, og blir en del av en sirkulær verdikjede, der det som én dag er avfall, kommer tilbake som varme i hjem, skoler og arbeidsplasser.
Grønn investering med lokale ringvirkninger
I 2021 åpnet en ny varmesentral i Kongsvinger, et bygg som i seg selv representerer grønn omstilling. Dette er Norges første varmesentral som er bygget i massivtre, levert av en lokal aktør og med støtte fra Innovasjon Norge.
Bygget har et betydelig lavere CO2-utslipp enn tradisjonelle bygg, samtidig som det er bygget med fokus på god drift og arbeidsmiljø.
– Varmesentralen er romslig og funksjonell, med god plass. Dette gjør vedlikehold enklere, det reduserer risikoen for skader og bidrar til et godt arbeidsmiljø, sier Heimnes.
Fjernvarmen i Kongsvinger viser hvordan lokal energi gjør mer enn å varme bygg. Den styrker beredskapen og skaper verdier som blir igjen i lokalsamfunnet. Slik er fjernvarmen en viktig del av utviklingen av Kongsvinger, både over og under bakken.