Hva skjer hvis strøm og varme forsvinner?

Marit Storvik, direktør i Eidsiva Bioenergi, åpnet med å peke på et risikobilde i endring. Ekstremvær som «Amy» har allerede vist hvor sårbart strømnettet kan være, med store konsekvenser for både innbyggere og næringsliv.

– Vi kan levere varme, selv om strømmen går.

Et av poengene som vakte stor interesse, var muligheten for å levere varme også ved strømbrudd. Eidsiva Bioenergi beskrev hvordan fjernvarme kan leveres i beredskapssituasjoner, men at byggene må være tilrettelagt for å ta imot og distribuere varmen internt. For mange bygg er det nok med et mindre aggregat for å holde sirkulasjonspumpen i gang.

–Det er overraskende lite som skal til. Dette er lavthengende frukt, påpekte Storvik.

Fjernvarme avlaster strømnettet og gir lokal robusthet

Storvik løftet også frem fjernvarmens betydning for Innlandet.  

–  Kapasitetsbegrensninger i strømnettet er i dag det største hinderet for utviklingen av Innlandet. I det perspektivet betyr fjernvarme mye.

Hun viste til at effekten fjernvarmen fra Eidsiva Bioenergi leverer, tilsvarer 4-6 industriparker på størrelse med Raufoss industripark, med betydelige ringvirkninger i form av arbeidsplasser og lokal verdiskaping.

Fjernvarme utnytter lokale ressurser som bioenergi, returtre og overskuddsvarme fra industri, energi som eller ville gått til spille. Samtidig ligger infrastrukturen i stor grad under bakken, noe som gjør den mindre utsatt for vær og ytre påvirkninger.

Fleksibilitet og batterier gir nye muligheter

Sigrid Lønn, leder for salg i Eidsiva Vekst, viste hvordan batterier kan styrke beredskapen ytterligere. I et kraftsystem med mer variabel fornybar energi øker behovet for fleksibilitet, evnen til å bruke eller levere strøm når det trengs. Her spiller batterier en viktig rolle.

– Alternativet er store investeringer i nett, derfor er verdien av fleksibilitet høy, forklarte hun.

Batteriløsninger, kombinert med fjernvarme, kan gi robuste energisystemer for kritiske bygg og samfunnsfunksjoner, både i normalsituasjon og i krise.

Kraftsystemet og trusselbildet

Kraftforsyningens distriktssjef Tone Bleken Rud ga et overordnet bilde av beredskapsarbeidet og kompleksiteten i kraftsystemet. Hun beskrev et mer alvorlig og uforutsigbart trusselbilde, hvor stormaktrivalisering, krigen i Ukraina og økt bruk av digitale og sammensatte virkemidler også påvirker Norge.

– Vi må planlegge for at strømmen kan bli borte over lengre tid, understrekte hun, og viste til scenarioer der samfunnet må håndtere opptil en uke uten strøm.

Et gjennomgående budskap fra møtet var at ingen aktører kan løse dette alene.

Distriktssjef i Sivilforsvaret, Kaare Kveset, understreket betydningen av forebygging, varsling og samordning. Virksomheter må kjenne sine kritiske funksjoner, planlegge for bortfall av strøm og etablere reserveløsninger. Egenberedskap hos både virksomheter og innbyggere er en viktig del av totalbildet.

Avhengighet gjør oss sårbare

Samtidig som trusselbildet skjerpes, blir samfunnet stadig mer avhengig av strøm.

– Vi elektrifiserer og digitaliserer samfunnet i høyt tempo, men det gjør oss også mer sårbare dersom noe svikter, sa Silje Naustvik, direktør i KS Innlandet.

Hun pekte på at kommunene har et tydelig ansvar for å sikre liv og helse, også når det er krevende. Kommunene er ikke kun forbrukere av energi, men også eiere og planmyndighet. Det betyr at energiberedskap i stor grad også formes lokalt. God beredskap krever samspill mellom kommuner, kraftforsyning, beredskapsaktører og næringsliv.

Avhengigheter skaper sårbarhet, samarbeid skaper robusthet.

Fra innsikt til handling

Mot slutten av møtet ble blikket rettet fremover. Hvordan omsetter vi kunnskap til konkret handling?

I panelsamtalen deltok også ordfører i Hamar Vigdis Stensby og fylkesordfører i Innlandet Thomas Breen, med refleksjoner om hvordan politikk, forvaltning og næringsliv sammen kan bidra til økt beredskap i regionen.

Når krisen rammer, er det for sent å begynne å planlegge.

Frokostmøtet ga en tydelig påminnelse om at beredskap ikke er noe vi kan overlate til enkeltaktører, det er noe vi må bygge sammen.

Med lokal energi, robuste løsninger og tettere samarbeid kan vi stå bedre rustet, både for neste storm og for en mer uforutsigbar fremtid.