Sondre jobber med Eidsivas satsing på transportfiber mellom Oslo og Trondheim

På et kart ser oppgaven enkel ut: Trekk en strek fra Oslo til Trondheim.

I virkeligheten består streken av hundrevis med kilometer med rør, fiber, skjøter, noder og tekniske installasjoner som til slutt skal fungere som ett sammenhengende transportnett.

Prosjektet er finansiert av Eidsiva Digital, og byggingen er allerede i gang.

– Det er lett å se på et kart og konstatere at det finnes fiber mellom Oslo og Trondheim. Men for de mest krevende kundene er ikke spørsmålet bare om det finnes fiber. Det handler om hvordan nettet er bygget, hvor det faktisk går og hvordan det fungerer sammen med resten av infrastrukturen, sier Elvestad.

Transportnettet mellom Oslo–Elverum er allerede etablert. Nå bygges transportfiber videre nordover gjennom Østerdalen fra Elverum via Røros, Sælbu og videre til Melhus.

Transportfiberen er for kunder med strenge krav til robuste og sikre føringsveier, der fiberen legges i bakken fremfor i luft, og at ruten er fysisk adskilte fra annen infrastruktur for solid diversitet

En fiberkabel er ikke et transportnett

Et transportnett skal frakte store datamengder over lange avstander med høy tilgjengelighet. Det stiller krav til langt mer enn selve fiberkabelen.

– Trasé, rør, fiber, skjøter, noder, strømforsyning, dokumentasjon og drift må ses i sammenheng. Det er summen av valgene som avgjør kvaliteten. En fiberkabel alene er ikke et transportnett, sier Sondre.

Langs den nye traséen etablerer Eidsiva flere rør og en fiberkabel med 288 enkeltfibre. Samtidig legges det til rette for å øke kapasiteten i fremtiden.

Tekniske knutepunkter plasseres strategisk langs strekningen. Disse gjør det mulig å forsterke signalet på den lange fiberforbindelsen, og her er det viktige vurderinger som gjøres knyttet til blant annet avstander, plasskapasitet, kraftbehov og drift,

– Dette er infrastruktur som skal leve lenge. Derfor må vi bygge slik at den kan utvikles i takt med behovene.

Kvaliteten ligger i detaljene

På en strekning på over 700 kilometer kan små detaljer få stor betydning.

– Det hjelper ikke at nettet er solid bygget dersom du sitter igjen med ett kritisk punkt. Hele forbindelsen må fungere som ett system, sier Elvestad.

Det gjelder også hvor fiberen går. To forbindelser kan se uavhengige ut på et kart, men likevel ligge i samme grøft, krysse samme bru eller gå gjennom det samme kritiske punktet. Da kan én hendelse ramme begge.

– Redundans handler ikke bare om å ha to forbindelser. Skal du oppnå reell robusthet, må de også være fysisk adskilt. Derfor er geografisk diversitet et viktig premiss når vi bygger.

Dette premisset ligger til grunn for resten av nettet til Eidsiva Digital. Der alternative føringsveier, ringstruktur, standardiserte komponenter, færre skjøter og detaljert dokumentasjon er sentrale prinsipper.

Hvorfor bygge nytt når det allerede finnes fiber?

Det finnes allerede flere fiberforbindelser mellom Oslo og Trondheim. Samtidig ser Eidsiva behov for mer kapasitet og nye, fysisk adskilte føringsveier.

– Vi skal gi markedet en ny fysisk føringsvei og en sammenhengende infrastruktur utviklet for kravene vi ser fra operatører, hyperscalere og datasenteraktører.

Den nye hovedåren skal være bygget for alle mulige situasjoner. Fiber kan bli gravd over, utstyr kan feile og ekstremvær kan ramme infrastrukturen.

– Da skal vi vite hvor infrastrukturen ligger, hvordan den er bygget og hva som må gjøres for å få forbindelsen tilbake. Derfor har vi en robust driftsmodell med høy kompetanse og kapasitet for rask utbedring av feil om uhellet først skulle skje.

Del av et større fibernett

Den nye forbindelsen står ikke alene. Eidsiva disponerer rundt 30 000 kilometer fibernett og har allerede etablert fiber mellom Oslo og Elverum. Rundt Oslo og Gjøvik har selskapet også infrastruktur som knytter sammen flere sentrale datasentermiljøer.

Den nye hovedåren nordover blir dermed en del av et større knutepunkt for datasentre, og andre fiberveier.

– Verdien ligger ikke bare i å koble Oslo og Trondheim sammen. Vi bygger videre på en infrastruktur som gir kundene flere valgmuligheter og nye fysiske føringsveier gjennom Norge. Dette styrker samfunnets digitale grunnmur, avslutter Elvestad.