Det viktigste i en krise er at vi kan bli hjemme.

Fjernvarme er vann som varmes opp sentralt fra skogsflis eller overskuddsenergi fra avfall og industri, og sendes gjennom rør til bygg i nærområdet. Der brukes vannet til oppvarming i radiatorer og varmtvann i springen og dusjen. Alt dette uten at bygget trenger mye strøm for å produsere varmen. Kun en liten mengde strøm er nødvendig for å holde sirkulasjonen i gang.

Derfor kan bygg med fjernvarme fortsatt være varme og beboelige selv ved langvarige strømbrudd.  

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ber husstander være forberedt på å klare seg uten strøm i en uke. De fleste tenker på det som et scenario med stearinlys og hermetikk. Men midt på vinteren handler det om noe mer grunnleggende. Uten varme blir boliger raskt ubeboelige, vann i rør kan fryse og ødelegges, og store mengder av boligmassen kan bli stående uten mulighet til å bli varmet opp igjen med det første.

Med fjernvarme, og en liten reserve for å holde sirkulasjonen gående, kan bygg og lokalsamfunn fortsatt fungere gjennom et langvarig strømbrudd. Det er dette energiberedskap handler om.

Norge elektrifiserer stadig mer. Vi bruker mye strøm til transport, industri og nye arbeidsplasser. Nesten halvparten av energibruken i norske bygg går til oppvarming. Samtidig er strømnettet er mest presset når det er kaldt, akkurat når behovet for varme er størst.

Her kommer fjernvarmen inn. Den er en ekstra muskel i energisystemet. Den leverer varme nesten uten å belaste strømnettet, og frigjør dermed strøm til andre formål, akkurat når det trengs mest. Mindre press på strømnettet betyr også lavere strømregning for folk flest.

I Innlandet har vi et sjeldent godt utgangspunkt. Skogsflis og overskuddsenergi fra avfall og industri er ressurser som allerede finnes lokalt. Eidsivas fjernvarme varmer over 15 000 husholdninger og når 100 000 mennesker i Innlandet, nesten uten å røre strømnettet.

Teknologien, infrastrukturen, energikildene og folkene som drifter anlegget, finnes allerede. Vi kan styrke den varme beredskapen raskt og konfliktfritt, uten naturinngrep.

Samtidig kan økt bruk av fjernvarme frigjøre betydelig mengder strøm til industri og annen verdiskaping.

Beredskapens verdi vises i det vi ikke mister. At hjemmet forblir et sted man kan være, at sykehjem, skoler og sykehus fortsetter å fungere. At industri kan holde hjulene i gang. At vi ikke står og faller med én eneste energikilde. Vi trenger strøm, men vi trenger flere bein å stå på.

De som velger fjernvarme sikrer varme til seg selv samtidig som de styrker beredskapen for hele fellesskapet, de skaper rom for flere lokale arbeidsplasser og bidrar til lavere strømregning og mindre naturinngrep for alle.

Den varme beredskapen fortjener en tydeligere plass i norsk energipolitikk, og fjernvarmekunden fortjener anerkjennelse for et reelt samfunnsbidrag.

For i en krise er ikke det viktigste at alt fungerer som normalt. Det viktigste er at sykehjemmet er varmt, at skolen er åpen og at folk kan bli boende hjemme. Det er den beredskapen fjernvarmen bidrar til.