Fjernvarme er viktigst når energisystemet er mest presset
Når vi snakker om energiløsninger, handler det ofte om årsforbruk og kilowattimer. Men i et kraftsystem med presset kapasitet er det minst like viktig når energien brukes.
Av Terje Ruud Karlsen
Publisert: 28.04.2026
På de kaldeste vinterdagene skjer to ting samtidig: vi trenger mest varme, og vi bruker mest strøm. Det er akkurat da strømnettet er mest presset, og det er akkurat da fjernvarmen gjør sitt viktigste arbeid. Over halvparten av energibruken i Norge går til oppvarming. Med fjernvarme kan vi bruke strømmen der den gjør mer nytte, til elektrifisering av industri, transport og næringsutvikling.
Viktigst når det virkelig gjelder
Fjernvarme leverer store mengder varme på de dagene og timene det er kaldest. Resultatet er mindre belastning på strømnettet, lavere effekttopper og mindre behov for kostbare utbygginger av kraftlinjer og nett.
Mange har varmepumpe hjemme, og det er en god og effektiv løsning i hverdagen. Den bidrar til lavere energiforbruk store deler av året. Men når kulda virkelig setter inn, endrer bildet seg. Da faller effekten, og varmepumpene trekker mer strøm, samtidig som naboen, borettslaget og hele byen gjør det samme. Det gir økt belastning akkurat i de timene strømnettet er mest presset.
Fjernvarmen fungerer annerledes. Den leverer varme uten å belaste strømnettet når det trengs mest. Og dette er en grunnleggende forskjell som sjelden fanges opp i enkle pris- og sammenligningsmodeller. Et energisystem kan ikke vurderes som summen av individuelle kundevalg alene. Det må vurderes som en helhet. Når energiløsninger vurderes isolert, risikerer vi å overse kostnader og konsekvenser som i praksis skyves over på fellesskapet.
Energisystemets sikkerhetsnett
Beredskap handler om å være forberedt på det uforutsette, og om varme i byggene når strømmen går. Fjernvarme er spesielt godt rustet for slike situasjoner fordi den:
- kan bruke flere ulike energikilder
- produseres lokalt med lokalt råstoff
- i mange tilfeller fungerer selv ved strømbrudd
Økt geopolitisk usikkerhet, mer ekstremvær, og større behov for et balansert energisystem gjør fjernvarme til praktisk beredskap. Med enkle grep kan bygg gjøres uavhengige av strøm for å opprettholde varme i en krisesituasjon.
Fjernvarme ble bygget for fellesskapet
Fjernvarme er bygget fordi den gir mindre press på strømnettet, bedre bruk av lokale ressurser og en mer solid og robust energiforsyning i byer og tettsteder.
Rør i bakken er langsiktige investeringer. De bygges for tiår fremover, og fungerer best når rammevilkårene er stabile og forutsigbare. Det er viktig å huske at fjernvarmen ikke ble bygget fordi det var den billigste løsningen for hver kunde der og da, den er ikke bare en vare på linje med andre oppvarmingsløsninger, den er en del av samfunnets grunnmur, på samme måte som strømnett, vei og vann.
Hva koster det å ikke ha fjernvarme?
Når vi snakker om pris på energi, bør vi snakke om hva det koster dersom infrastrukturen svekkes eller stopper opp. Uten fjernvarme får vi:
• høyere belastning på strømnettet
• mer behov for nettutbygging
• større sårbarhet når noe går galt
• færre muligheter til å bruke overskuddsenergi og lokale ressurser
Disse kostnadene synes ikke på strømregningen, men de betales, over tid, av fellesskapet.
Systemverdi kan ikke velges bort
Fjernvarmens største verdi ligger i samspillet med resten av energisystemet. Når fjernvarmens systemverdi tas med i regnestykket, blir det tydelig hvorfor den er viktig. Både for byggene som er tilkoblet, og for samfunnet.
Hva skjer når strøm og varme forsvinner?
Fredag 22. mai kl. 07:30-09:30 inviterer Eidsiva Bioenergi til frokostmøte om lokal energiberedskap.